En bruktbil fra Sverige, Danmark eller Tyskland kan være billigere enn tilsvarende bil i Norge. Men før bilen kan registreres her, må den gjennom fortolling, godkjenning og avgiftsberegning, og du må forholde deg til tre etater: Tolletaten, Statens vegvesen og Skatteetaten. Her er rekkefølgen, hva det koster og hvor det oftest går galt.
Rekkefølgen: fra grensen til norske skilt
Som privatperson deklarerer du først bilen og betaler merverdiavgift til Tolletaten. Deretter betaler du engangsavgift til Skatteetaten, og til slutt godkjennes og registreres bilen hos Statens vegvesen. Godkjenningen må være på plass før Skatteetaten kan beregne engangsavgiften og vrakpantavgiften.
- Fortolling. Deklarer bilen og betal merverdiavgift ved grensen eller hos en speditør.
- Godkjenning. Bilen kontrolleres og godkjennes hos Statens vegvesen.
- Engangsavgift og vrakpantavgift. Beregnes og betales til Skatteetaten etter godkjenningen.
- Forsikring og registrering. Trafikkforsikring tegnes, eierskapet godkjennes, og bilen får norske skilt.
Fortolling: merverdiavgift, men ikke toll
Du må krysse grensen ved en betjent grenseovergang og melde deg i rød sone. Det vanligste for privatpersoner er å ordne alt med Tolletaten der og da. Kommer du med ferje, kan en speditør eller transportør deklarere bilen for deg. Får du ikke betalt på grensen, kan du få kjøre til et annet tollsted og betale der innen en frist, vanligvis én til tre dager.
Prosessen heter fortolling, men du betaler ikke toll på bilen. Det du betaler, er merverdiavgift og eventuelt avgift på klimagass. Merverdiavgiften er 25 prosent av tollverdien. Har du nettopp kjøpt bilen, regnes den ut fra kjøpesummen, frakten og forsikringen. Eier du bilen fra før, må du dokumentere verdien. Har du kjørt bilen selv fra Sverige, Danmark eller Tyskland, kan frakten regnes med faste satser.
Elbil: Per august 2026 er elektriske kjøretøy fritatt for merverdiavgift opp til en verdi på 300 000 kroner. Av verdien over det betaler du 25 prosent. Det gjelder også brukte biler som ikke har vært registrert i Norge før.
Avgift for klimagassen i klimaanlegget kommer i tillegg. Hvor mye det blir, avhenger av hvilken gass anlegget har. Har selgeren i utlandet trukket fra utenlandsk merverdiavgift eller lovet refusjon, er det en sak mellom deg og selgeren. Tolletaten har ikke noe med det å gjøre.
Engangsavgift og bruksfradrag
Engangsavgiften er normalt den største utgiften. Den beregnes ut fra blant annet avgiftsgruppe, egenvekt, CO2-utslipp og slagvolum. NOx-utslipp inngår ikke lenger fra og med 1. januar 2026. Mangler bilen CO2-data, beregner Skatteetaten utslippet ut fra egenvekten fra samme dato. Er bilen godkjent etter den eldre testmetoden NEDC, blir CO2-verdien justert opp med en faktor på 1,24 før avgiften beregnes.
For elektriske personbiler er det bare den vektbaserte delen som gjelder: 12,71 kroner per kilo over 500 kilo, slik Tolletaten oppgir satsen per august 2026.
Fordi bilen er brukt, får du et bruksfradrag. Det er et prosentvis fradrag som øker med alderen fram til bilen er 20 år, regnet fra første registrering i utlandet. Tabellen gir for eksempel 19 prosent når bilen er over ett år, 50 prosent over fem år og 90 prosent over ti år, og 100 prosent når bilen er 20 år. Biler over 20 år får fritaket automatisk ved registreringen.
Har bilen gått langt eller er den billig i forhold til alderen, kan du søke om alternativ beregning ut fra pris og kilometerstand i stedet for alder. Søknaden må sendes senest 15 virkedager etter registreringen. Skatteetaten har en kalkulator som viser hva det koster å importere og registrere en bil. Bruk den før du kjøper, ikke etter.
| Avgift | Til hvem | Når |
|---|---|---|
| Merverdiavgift, 25 prosent av tollverdien | Tolletaten | Ved fortolling |
| Avgift på klimagass i klimaanlegget | Tolletaten | Ved fortolling |
| Engangsavgift, med bruksfradrag | Skatteetaten | Etter godkjenning, før registrering |
| Vrakpantavgift, 2 400 kroner for personbil per 2026 | Skatteetaten | Sammen med engangsavgiften |
Omregistreringsavgift betaler du ikke ved første registrering i Norge. Den gjelder bare kjøretøy som har vært registrert her i landet før. Merk at privatpersoner ikke kan betale beløp over 100 000 kroner med kredittkort hos Tolletaten.
Godkjenning hos Statens vegvesen
Før bilen kan registreres, må du dokumentere at den oppfyller de tekniske kravene i Norge. Det gjøres ved at bilen er EU-typegodkjent eller blir enkeltgodkjent. En original bil som er registrert på vanlig måte i EU eller EØS, kan i utgangspunktet registreres i Norge, men den kan nektes hvis den er en fare for trafikksikkerheten eller miljøet. Datoen for første registrering avgjør hvilke tekniske krav som gjelder: 15. september 2012 er skillet.
Brukte biler må kontrolleres på en av Statens vegvesens trafikkstasjoner. Er ikke bilen merket med EU-typegodkjenning, må du dokumentere hvordan den hører til godkjenningen. Biler fra USA og Canada har egne godkjenningsregler. Bruktimporterte biler blir ikke kalt inn til EU-kontroll de første 12 månedene etter registreringen.
Var bilen registrert i Norge tidligere, må den fra 1. januar 2026 kontrolleres før den kan registreres på nytt.
Dokumentene du trenger
- Faktura eller kjøpekontrakt som viser den faktiske kjøpesummen, og dokumentasjon på frakt og andre utgifter fram til grensen.
- Det originale utenlandske registreringsdokumentet. Har vognkortet to deler, skal begge leveres inn.
- Legitimasjon. Ved første registrering må du også godkjenne eierskapet, på Din side eller på trafikkstasjonen.
- Trafikkforsikring, som forsikringsselskapet melder elektronisk til Statens vegvesen.
Tollkortet NA-0221 er ikke lenger i bruk fra 1. januar 2026. Eldre veiledninger som nevner det, er utdatert. De utenlandske skiltene må leveres inn før du får norske.
Kjøring hjem og fram til registrering
Du kan bruke bilen på gyldige utenlandske skilt i inntil 30 dager etter fortollingen, eller til den er enkeltgodkjent, så lenge den har gyldig vognkort og forsikring. Tolletaten regner de 30 dagene fra grensepasseringen, så regn med den korteste fristen. Uten gyldige skilt, vognkort eller forsikring kan bilen bare brukes med prøveskilt. Er bilen uforsikret, må du tegne grenseforsikring hos Tolletaten. Det er straffbart å bruke et kjøretøy uten gyldig forsikring.
Undersøk også med myndighetene i landet du kjøper i, om det er eksportrestriksjoner, og om bilen har gyldige skilt og forsikring for å kjøres til Norge.
Fallgruver før du kjøper i utlandet
- Manglende vognkort. Uten originalt vognkort er det ikke sikkert bilen kan registreres. Sjekk med selgeren og registreringsmyndigheten i landet at dokumentasjonen kan skaffes, helst det originale vognkortet, før du kjøper.
- Avgiftene. Regn ut engangsavgiften i Skatteetatens kalkulator før du byr. Et kupp i utlandet kan bli dyrt i Norge.
- Nordiske forhold. Forbrukerrådet advarer om at bruktimporterte biler kan mangle tilpasninger til nordiske forhold, og anbefaler å spørre selgeren om dette.
- Pant og historikk. Løsøreregisteret hos Brønnøysundregistrene er et norsk register, og et oppslag der viser ikke lån som bilen kan ha i utlandet. Be om dokumentasjon på at bilen er nedbetalt, og om servicehistorikk og kilometerstand fra selgeren.
- Ombygde biler. Godkjenningsregelen for biler fra EU og EØS gjelder biler som er originale. Er bilen bygget om, kan godkjenningen bli vanskeligere.
Dette er generell informasjon. Får du problemer med en bil du har kjøpt i utlandet, kan du kontakte Forbrukerrådet eller en advokat.